Mammas gode hjelper

Nå har det seg sånn at Snuppa er veldig klar over at Svimefamilien om en kort stund skal flytte "til det store gule huset". Hun vet også at det er derfor Mamma løper rundt som en hodeløs høne og pakker og rydder ("Ja, Mamma vil veldig gjerne være med og spille memory med deg lille venn, jeg skal bare pakke ned dette berget med pynt først"). Og Snuppa hun forstår så meget godt at det må være fint og ordentlig når noen skal komme med kamera inn i Svimehuset.

Og hva gjør Snuppa når noe må gjøres? Jo, hun hjelper til. Hun er nemlig Mammas gode hjelper og det er ikke en ting hun ikke kan stå til assistanse med.

Når kameramannen kommer, er det viktig at det er pyntet og klart. Denne påskepynten for eksempel, var Snuppa så heldig å erverve på sist besøk hos Oldemor. Oldemor har som regel noe skrot saker og ting hun gjerne vil bli av med, og da er Snuppa en særdeles takknemlig søppelkasse. Ikke det, Snuppa har stor glede av tingene hun får og pynter gjerne opp huset med påskepynt når det måtte være.

Akkurat denne påskepynten pleier Snuppa å henge opp når hun skal gjøre det litt ekstra fint for Mamma. Da henger det påskeegg på dørene, vinduene, stolene... alle plasser man kan henge en duppeditt med løkke på.

Og da barnetv var over for i kveld, hadde Snuppa skrudd av TV'n og ryddet opp fjernkontrollene.

Søte, flinke Snuppa mi!

-Svimelaura-

Photo-candy

Nå som Svimefamilien har skaffet seg et nytt hus, er det på tide å bli kvitt det gamle. Og sammen med hussalg hører visning. Og med visning hører salgsannonse. Og til det hører photoshoot. Heldigvis er ikke dette et problem for Svimelaura som allerede har et hjem som til enhver tid er klart for en fotograf!

Instruksene er enkle: Huset skal være reint og ryddig, minimalistisk og fritt for fargerik pynt. Easypeasy lemonsqueazy! Som du ser i dette innlegget kan ingen være i tvil om at dette huset er klart for salg!

Både mor i huset og Snuppeline har til enhver tid stålkontroll på alle sine snurrepipperier.

Som dere ser er Svimelauras innredningsstil smakfullt minimalistisk.

Når huset allerede er såpass klart, må Svimelaura lete etter ting å gjøre. I know! La oss kjøpe et nytt bord og seks nye stoler som trenger et malingsstrøk!

For alle som lurer på hvordan et vaskerom med tre bilseter og to barneseter i ser ut;

Here you go!

Og selvfølgelig var bilen ferdigryddet og klar for en ny dag før leggetid!

Ja jeg vet, på torsdag kommer fotografen og blogging er ikke det jeg har tid til da...

Men det er først på fredag

og alt kan enda skje

så jeg kan bare slappe av

det vil jo alltid helst gå bra!

Det er først på fredag

på fredag få vi se

og selv om jeg mister all kontroll

så har jeg selvrespekten og æren i behold!

-Svimelaura den virkelighetsfornektende-



Ferdig!

Svimelaura har strikket sokker, babysokker! Ja du las helt riktig, babysokker!!!

Nå kunne jeg avsluttet innlegget her, skiftet alias til Strikkelaura og solt meg i glansen blant dem som klarer å strikke babysokker... Men det hadde vel ikke vært helt ærlig og redelig... Og ærlig og redelig er jeg, så jeg får bare si det som det er først som sist.

Som så mange andre, har jeg lenge unngått å strikke sokker av en enkel grunn; hælene. For meg virker det som et trylletriks at man kan få til å strikke noe sånn. Så om noen her i Blogglandia føler kallet til å lage en treningsvideo for strikking av hæler, så er jeg veldig takknemlig for det!

I disse tider popper det babyer både her og der i Svimelauras vennekrets, what to do what to do?!? Hemmeligheten, mine venner er å få baby selv først (enkelt og greit, verken tidkrevende eller omfattende). Da får man nemlig tjuvtitte på alle sine gode babygaveidéer før man skal ut og dele ut selv:) Ja jeg vet det, jeg er veldig lur.

Da Snuppeline kom til verden, fikk altså Svimelaura besøk av sin gode vennine; Langelaura. Langelaura er forresten en meget fornøyelig venn å ha, anvendelig både til å drive butikk, skravle, sy og dra på skattejakt sammen med. Ble du nysgjerrig nå? Bare stikk innom prosjektbloggen hennes, så skal du se!
Men tilbake til saken; Langelaura hadde med seg egenproduserte sokker til vesle Snuppeline (i tillegg til et lass med andre nydelige babygaver, men nå er det sokkene vi er mest interessert i). i tillegg til å være noen alldeles nydelige sokker, var disse sokkene særdeles spesielle; De var nemlig UTEN HÆL! Ja folkens, det går an!

 Så når Svimelauras venner popper babyer både her og der, kan Svimelaura i fred og ro dra på babybesøk, med egenproduserte babysokker. Fred og lykke!

Dermed har Svimelaura flyttet ut av sitt sokkelause eksil og er nå tredd inn blant de sokkestrikkene skarene. Og her har hun det særdeles bra!

Til alle dere som deler min problemstilling; gå inn på denne linken og løs alle dine hælstrikkende problemer!

Ha en strålende dag alle sammen!

-Svimelaura, for anledningen Strikkelaura-

Bake kake søte!

Bake kake søte, dyppe den i fløte

først i sukker så i vann,

så kommer det en gammel mann

som ville kaken prikke

med en liten gullstikke!

Snuppa har fått seg kakebakemaskin til Play Doh'en.

Og da skal det bakes!

Kakene serveres både før og etter middag

og i mangel på nok anledninger til å servere,

har både Mamma og Pappa hatt bursdag opp til flere ganger i dag.

Og for dem som lurer på om Mamma også har bakt kaker i dag?,

så er svaret JA.

Jeg har klart å stå imot fristelsen å finne kakebakemaskinen fram etter leggetid,

men jeg er villigheta sjøl når Snuppa trenger en bakeassistent til å operere kremspray'ern:-)

Om man mot formodning skulle være i tvil, så er dette blåbærpannekaker!

Ha en strålende aften, folkens!

Med eller uten Play Doh :)

-Svimelaura-

Fretex, ai låv ju!!!!

I mangel på loppis, har Svimelaura denne uken oppsøkt den lokale Fretex'en i Harstad. "Det kan jo hende jeg finner noen skatter her, selv om det ikke heter loppemarked...?" Prøvde en tvilende Svimelaura å overbevise seg selv, mens hun freste gjennom byen i svigermors Mitsubishi Colt. Ikke det, Fretex er jo flott det, men dessverre alt for ofte utplukket og tomt for de virkelig gylne skattene. I alle fall butikkene på Svimelaura sine trakter!
Colten fant lekende lett en parkeringsplass og tilbød seg å vente utenfor mens Svimelaura sjekket trøkket inne. Høflig, han der Colt! Vel inne i butikklokalene, var det bare å ta på kuppbrillene og sette i gang. Men hvem var det Svimelaura skuet der i hjørnet ved kjolestativene?!? Der i hjørnet gjenkjente hun et klassisk eksemplar av Frøken allekuppeneherinneermineogtardudemsåslårjegdeg! (for enkelhets skyld kaller vi henne Grådige Klara). Forsiktig og sånn passelig henslengt prøvde Svimelaura å nærme seg seg stoffstativet uten at Grådige Klara merket det. Men den gang ei. Grådige Klara, som var på vei inn i prøverommet basket seg mellom skjorter og vinterjakker og suppeøser og kastet seg over et av stoffstativene før Svimelaura hadde tid til å si tripptrapptresko en gang... Dermed gikk Svimelaura slukøret fra det hele med et skarve stoff som hun hadde klart å nappe før Grådige Klara hadde nådd fram. Er det noen her ute i Blogglandia som har en god strategi mot slike som langfingrede lømler? Svimelauras taktikk med å bli lamslått og betuttet se på mens hun blir robbet, virker nemlig sørgelig dårlig... Tips mottas med takk!

Men heldigvis, var det en slurvete Klara som var i akkurat denne butikken, så Svimelaura klarte å stikke av med mange godbiter for det om, hun!

Underveis i skattejakten, innså Svimelaura at Fretex i Harstad alldeles ikke er utplukket og så alldeles ikke tom for skatter. Så turen ble en frydefull affære til slutt:-) Og på tross av Grådig Klara, kunne Svimelaura gå ut til den ventende Colt med bæreposer i begge hendene.

Las i Mollies sitt innlegg her om dagen at loppisinnlegg kanskje bare var for spesielt interesserte... Så, this is for ju, Mollie! Ja, og så litt Svimelaura også da:-)

-Svimelaura-

Lykken i en søledam

Det er få ting jeg misunner ungene mine mer enn retten til å erobre gatas vannpytter.

" Hvor dypt er det egentlig? Blir jeg blaut nå?

Hvis jeg hopper skikkelig hardt, spruter det kanskje helt opp til fjeset!!!"

Ikke det jeg kunne jo selvfølgelig knertet både navn og rykte og blitt "sølepyttdamen",

hun som ikke klarer å la være å hoppe og sprute i hver eneste søledam etter  en regnskur,

men jeg er jo ikke rar heller! Tross alt, har da verdighet skjønner du vel!

Så derfor nøyer jeg meg bare med å speile meg i unga som står der og hopper i ulogisk, pur lykke.

Blir glad av å se på også:-)

Men, skulle det likevel hende at du ser en dame i de sene 20-årene stå og hoppe i en pytt

(eller dam hvis det skal bli noe skikkelig sprut av det)

mens hun ler så tårene triller....

så er det nok bare meg som ikke klarte å dy meg:-)

Ha en fin uke alle sammen!

-Svimelaura-

Jeg vant, jeg vant!!!

Da Svimelaura vant sin første giveaway hos tagmydesign, svevde hun på en lyseblå vinnersky resten av dagen. Det føltes som å være 5 år og holde vinneråren i været på bedehusbasar og håpe at de som holdt premiene så deg. Oh lykke!!! I dagene som fulgte sjekket Svimelaura postkassen sin hver dag, sånn passe nonchalant og henslengt selvfølgelig. Venter ikke sååå veldig, må skjønne! Men da Snuppa kom løpende med en pakke i hånda fra postkassen i dag, brøt mor ut; "Mamma har fått pakke!!!" Naboen (som ble avbrutt midt i en fortelling om en tett vannrenne) lurte fælt på hva jeg hadde kjøpt på nettet nå da. Da boblet gleden over for Svimelaura... "Jeg har ikke kjøpt, jeg har vunnet... førstepremie!!!" Og så glad kan man da altså bli, folkens:)

Inni pakken var det alt slags "snop", et oppskriftshefte fra Drops, en nydelig lilla telysestake med matchende servietter, en druesåpe som luktet alldeles nydelig (den ble sporenstreks plassert på det ørlille gjestedoet vårt for å forhåpentligvis være en velduftende motvekt mot andre odører som til tider innvaderer det stakkars vesle rommet), et lite metallskilt og til slutt.... den nydeligste kaninen jeg noe gang har sett. Snuppa, som hadde stått ved mors side under hele gavesekvensen, adopterte øyeblikkelig den vesle vennen. "Hun skal få være med og se på barnetv!!!" Veslemor har forøvrig fått navnet Kaptein Hoppeglad og skal bli med i sekken nordover i morgen.

TUSEN TAKK, Tine!!!! Og til alle som fortsatt er i tvil; Ja dere bør stikke innom til Tines blogg og se hva den damen holder på med, for det er ikke lite. Og den som kan lage så nydelige kaniner, er vel verdt å følge med på!

That's why :)

Som mange av dere veit, har NIB nettopp hatt en utfordring hvor man viser soverommet sitt. Og for alle tusner på tusner som har lurt litt: "Hvorfor ble aldri Svimelaura med på denne utfordringen tro?"

Jo nå skal du høre, eller skal jeg si se?

Ja... hva skal man si?... :) Soverommet hos oss har dessverre en stygg tendens til å  fungere som fosterhjem for alle møbler som ikke har avklart boplass enda... Det er jo et kjent faktum at Svimelaura ikke kan vende ryggen til et godt kupp. Og det er jo vanligvis veldig bra, men av og til kan det resultere i for eksempel et sminkebord midt på soveromsgolvet. Stakkars mr. Handsome, han lider som regel i stillhet og venter på at møblene finner seg et permanent hjem eller kan kastes. Tålmodig er han!

Jeg kunne jo kanskje meldt meg inn i utfordringen under kategorien; alternativt interiør. Starta en ny trend liksom....Eller jeg kunne jo også ryddet soverommet... Nå er det ikke lenge til vi flytter inn i nytt hus. Så jeg er redd soverommet kommer ti å forbli som det er til flyttedato. Så nå blir det jamen oppussing, maling og husprat på meg også framover. Sånn innimellom i alle fall :) 

-Svimelaura, den ærlige-

OH HAPPY JOY!!!

Om kun kort tid vender familien nesa nordover, nærmere bestemt Harstad. Vi skal besøke Bestemor og Bestefar og være på ferie en hel uke. Oh joy! I den anledning var det på sin plass å demonstrere hvor nydelig det er der oppe. Er i grunn enig med Arne Hjeltnes; det burde vært ulovlig å reise utenlands før man hadde vært nordover i sitt eget land. Det er bare helt utrolig fint der oppe!!!

Frister det ikke nok med den fantastiske naturen der oppe, så har man jo selvfølgelig Grottebadet! Hvis ikke det sender deg rett på nett for å bestille billetter til Harstad, så skjønner jeg ingenting. Bare spør Snuppa. Grottebadet er det beste som har skjedd menneskeheten etter hennes mening. Ikke så rart egentlig. Tenk deg for en liten jente på tre (som er relativt dramatisk av natur) å vandre nedover i en mørk grottegang for så å ende opp i et opplyst badeland. Sikker vinneroppskrift!

Så Svimelaura går på en sky og gleder seg som en unge til helga. Eneste streken i regningen er flyreisa opp. Ikke det, jeg synes det er stas å fly, ja til og med flyplasser gir fortsatt en herlig jegskalutpåtur-følelse. Men motet mitt synker til under havnivå hver gang vi setter oss på flyet og forkjølelsesdamen i mikrofonen sier; "Vi ber dere om å alltid ha setebeltet festet mens setebeltelyset er tent. Vi skal nemlig kjøre 500 km på denne flyplassen før vi letter og fly halve turen før vi skal slukke det lyset og for din sikkerhet er det uhyre viktig at du tviholder ditt barn på fanget heeeeeelt til festsetebelte-lyset er slukket, så det så!!!" Ja, okei. Hun har vel aldri sagt det med akkurat de ordene, men det er det hun mener! Vi har nettopp tilbakelagt et laaangt stadie med Snuppa ålende, krypende, skrikende og skrålende på fanget og er veldig glad for å være ferdige med nettopp det. Og hva kommer så? Snuppeline, så klart! Som by the way er Snuppa x 10 i henseende til åling, kryping og andre kraumeaktiviteter....sukk mitt hjerte, men brist ikke!

Likevel: Når vi sitter i stua til Bestemor og Bestefar og spiser ferske rundstykker med hjemmelaget syltetøy og ungene koser seg gløgg ihjel, så er forkjølelsesdamen glemt. OH JOY!

-En reiseklar Svimelaura-

God aften!... På alle vis!

Jeg tror ikke det finnes noe bedre enn en kveld uten noe på kalenderen! Hva skal jeg gjøre i kveld? Somle litt kanskje? Drikke litt kaffe kanskje? Avslutte et prosjekt kanskje? Det er forresten et kapittel for seg selv; Uferdig prosjekter... Men det er bare så fantastisk mye kjekkere å begynne et prosjekt enn å avslutte det. Blogge litt kanskje? Man har et hav med tid på slike åpne kvelder. Man kan få tid til alt, vaske hele huset og så litt til. Nei, vaske hele huset, sier jeg??? Man bruker da ikke slike kvelder på slikt!

I kveld vant fornuften og to micabestillinger ble avsluttet. Så gjenstår det bare å håpe at kunden blir fornøyd. Litt skrekkblanda fryd, det å lage ting som andre skal kjøpe. Men så er det jo så utrolig kjekt når noen liker det vi lager!!! Det er nesten til å bli litt hekta på :-) Skikkelig stas!

Håper dere alle har en god kveld alle sammen!  Og husk å komme dere i seng på tida! (Sier hun som på n'te natta legger seg etter tolv... uffameg!) Søvn er undervurdert!

Natta!

Dagens aktivitet: LOPPIS!!!

Jeg har mang en gang sittet ved dataen med grønn misunnelsesrøyk sivende ut gjennom ørene mens jeg studerer loppemarked.info. Mens det i Oslo-området var hele 13 annonserte garasjeutsalg eller loppemarked i august, var Stavanger-området velsignet med...ett... Men da september kom, var Svimelaura klar for å innta det ene loppemarkedet som skulle holdes i her i omegn nemlig i Julebygda grendehus. Kl. 10.50 kom Citroen'en glidende inn på området, klar for å fylles med skatter og annet nips. Det å si at den det grå gliset mitt kom glidende er vel kanskje en sterk overdrivelse, men det jeg prøver å formidle er at vi kom kjørende inn på parkeringsplassen kl. 10.50 (sånn for å være helt klar, liksom..)
Når jeg sier "min bil" så er det ikke fordi jeg ikke er klar over at mr. Handsome og jeg har inngått en sånn "alt mitt er ditt"-pakt. Det er heller ikke forid jeg prøver å "kuppe" eierskapet på guttetingen i familien. Det er til og med mr. Handsome som kaller det "Svimelauras bil"! Hvorfor? Svaret: mine (fortrinnsvis) damer og herrer: Vi eier en familiebil. Og det er jo et opplest faktum at når man skifter fra bil til familiebil, skrives den usynlige eierlisensen over til fruen i huset. Derfor er det grå gliset vårt mitt:)

Vel, "gliset" mitt og jeg kjørte inn på parkeringsplassen, klar for loppejakt. Men, loppejomru som jeg er, var jeg jo ikke klar for den arméen av gamle damer klare til å dytte vekk alle som stod i veien for et strykejern eller en brødrister... Det ble mange "Beklager!",  "Unnskyld meg" og en grunnleggende forståelse av at man ikke bør ha klaustrofobiske tendenser når man skal på loppejakt. Men du og du så kjekt det var!!!

En god gammel grå telefon sendte meg rett hjem i barndommen, måtte jo bli med hjem! Finnes det noen bedre følelse enn å slå et nummer med disse gamle telefonene? NoIdontthinkso!!!

På auksjonen, ledet av en lokal NRK-kjendis må vite, fikk jeg snappet med meg et fantastisk englebilde. Klarte til og med å stå helt rolig og bare rekke opp hånda. Aller helst ville jeg hoppet opp og ned og ropt "Jeg vil ha den, kan jeg få den, vær så snill!!!!" But I kept my cool :-)Heklebrikker, stettskål, en gammel lampe og en fantastisk gammel ringeklokke som jeg ikke klarte å la ligge igjen var andre skatter som ble med hjem i gode gamle grå.

Dagens høydepunkt var likevel å bli kurtisert av en pensjonist i pølsekøen, ingenting lyser opp dagen som det! "Det er så flott å ha noen som kan pynte litt opp her, med de er vel fra Oslo er de ikke?" If that doesn't make your day, nothing will! :-)

Så får vi se hva som blir micastuff og hva som blir my stuff. Den som venter får se:-) 

-Svimelaura-

Og slik ender sagaen om de lange, tynne blomer!

En av disse vakre høst/sensommerdagene hadde Svimelaura sett nok på de lange tynne stakene av noen blomster som "prydet" blomsterkassene. Som dere har sett i tidligere innlegg (for dem som ikke har sett det; Les her og få i samme slengen gode tips og råd om beplantning i blomsterkasser), har de lange tynne blomstene fått livets rett fordi jeg har plantet dem sjøl. Og det er jo totalt ulogisk å plante noe og få det til å vokse bare for å røske det opp igjen hvis det ikke ser fint ut. Den holdningen kan vi ikke stå inne for. Så, stygge eller ei, jeg kunne ikke bare dra opp de stakkars lange blomstene mine. De måtte jo få sin sommer i solen de også. Men her den ene dagen, mens Snuppeline blei trillet fram og tilbake, fram og tilbake, fram og tilbake, ensformig? JA! Det er merkelig hvor apatisk man kan bli når man prøver å få små øyne til å lukke seg og sove litt. Oups, avsporing! Det var i alle fall da begeret rant totalt over med disse blomstene. På et blunk var alle blomstene røsket opp og lagt til hvile i den brune dunken på hjørnet. Snuppeline var heldigvis sovnet og slapp å bevitne denne brå avslutningen på de lange stilkene. Mens jeg gikk inn kom jeg på at det var jo faktisk høst og lyngsesong, så det var jo bare rett og rimelig at disse blomstene måtte vike for litt lyng. Joda, jeg gjorde nok helt rett i å røske... nei dra dem opp!

For å ha fred med mine handlinger ble dagens handletur lagt om mega, der har dem nemlig fin lyng. Og tror du ikke at blomsterkassene nå er riktig så pene! Og det er jo tross alt høstsesong, så det var ikke sånn at jeg byttet ut de lange tynne for noen finere. Det er bare tilfeldig at lyngen faktisk er litt penere og se til... nemlig!

Når det er sagt, må jeg bare få erklære; Jeg elsker lyng! Det er bare så fint med noe som bare kan stå og stå og stå, sånn uten å dø! Slikt får man mestringsfølelse av! Kunne egentlig tenkt meg å ha lynghage året rundt, men man må jo øve seg på å holde andre planter i live også, tross alt. Hvis det er noen som veit om andre planter som har lynglignende egenskaper, så er jeg veldig interessert i å høre om det! Men nå er det i alle fall lyngsesong og det skal nytes til det fulle!!!!

Ha en nydelig dag folkens!!!

-Svimelaura, den grønnfingrede-

Gardiner til køyesenga... FERDIG!

Etter en særdeles himmelsk tur til Stoff og Stil sin butikk i Kristiansand (en tur som jeg by the way dagdrømmer om enda på ekstra tunge dager), er nå første prosjekt i havn. "Ikke før???" sier kanskje du. Men litt mica, litt barnehagestart, litt kaffebesøk av andre hjemmeværende (veldig viktig del av hverdagen, for å være mentalt stabil i lengden) og en mann som har et og annet prosjekt på kveldstid har en tendens til å sette pauseknapp diverse hobbyprosjekter. Men nå er de altså her, gardinene til Snuppa sin køyeseng. And let the teaparties begin!

Jeg ble selv invitert som første mann til å innta vann, te og grapefrukt/avocado (dagens utvalgte plastfrukt) sammen med Snuppa, Ariel og Tornerose. Det hele var direkte salig!

Og når en tilfreds Snuppa sukker "Dette var veldig koselig, Mamma!", er det bare å krysse av for dagens høydepunkt :)

Ser jo at jeg trenger et kurs i lyssetting når jeg tar bilder. Det er bare å melde seg om noen kjenner kallet! Kalles ikke Svimelaura for ingenting. "Lys, hæ? Jaja tar nå bare bildet fort og gæli før snuppa skal sove...Går sikkert bra!"

-Svimelaura-

Fløy en liten blåfugl

Fløy en liten blåfugl gjennom vindu

gjennom vindu

gjennom vindu

fløy en liten blåfugl gjennom vindu

en dag i mai

(les: september)

For alle de som har lurt på hva slags blåfugl sangen omhandler, så er det nå avklart: en ugle (fra rice som sådan). Den er for tiden bosatt si stuen til Svimelaura og trives særdeles godt der.

Som stor fan av personifisering av døde objekter, sitter jeg og funderer på hva jeg skal kalle den lille uglevennen min. Er ikke kommet i mål enda. Forslag mottas med takk:)

-Svimelaura-

Som Svimelaura, så Snuppa

Etter mange loppeturer, Fretexraid, søk på Finn og endeløs leting fant Svimelaura det hun lette etter; den helt riktige, gamle, slitte, nydelige og helt riktige settehyllen. Etter åndeløs venting på at pakken skulle dukke opp i posten (la den være hel, la den være hel!...), kunne hun sette hylla på plass i sitt nye hjem og fylle den med gamle klokker, brosjer, speidermerker og andre skatter som har fulgt med fra skattekista på jenterommet. Det var en viss Svimelaura som som klappet seg selv på skulderen opp til flere ganger for dette glimrende kuppet som nå sto på loftstua. Bare nydelig!!!


Kontrabassen er by the way Mr. Handsome sin. Han "kan" ikke spille kontrabass, som han selv sier, men spiller så det ljomer når han bare vil.
Uansett et snasent møbel, spør du meg :) Men nå sporer vi av...

Som alle interiørprosjekter her i gården ble også den kjære hylla satt opp på kveldstid. Og Svimelaura kunne avslutte dagen med en en kaffekopp og se hvordan hylla trivdes i sitt nye hjem.


Påfølgende morgen finner Svimelaura sin kjære Snuppa inne på loftstua. Uten å ta blikket vekk fra hylla full av skatter sukker hun; "Tenk om jeg hadde hatt en sånn en, Mamma..." "Ønsker du deg en settehylle?" spør mor med håp i stemmen. Og når det bekreftende JA kommer, er klarsignalet gitt for mange herlige hobbykvelder framover. Det er jo viktig å etterkomme sine barns ønsker, gjøre litt stas på dem av og til! Mr. Handsome måtte dermed innfinne seg med at Svimelaura bare var nødt til å male litt, klippe litt, lime litt og littelitt på kveldstid til avdukingen endelig var klar.




Så nå har Snuppa en egen skattehylle på veggen sin. Den blir til stadighet fyllt med petshop, små tutteflasker (de passer så godt i det lille hullet, Mamma!), ting som bare er til pynt, for de er laget av ekte glass(!) og kunst laget av Snuppa selv.... Og for ikke og glemme; Kardemommetårnet fra i sommer troner på toppen av hylla (den får nemlig ikke plass inni, men er en veldig viktig skatt!)

Det kan jo muligens hende at Svimelaura faller for fristelsen og gjør et forsøk på å sette pynten på "den riktige" plassen i hylla så den kommer mer til sin rett. Eller kanskje å sette inn pynt som kan passe ekstra godt med fargene på hylla. Men da kan du vedde livet ditt på at det etter kort tid lyder: "Åh nei!!! Tutteflaska skal ikke stå der! Og den hører jo ikke til i hylla mi, den er til å leke med, Mamma!"

Så det er bare å innse det; Ligg unna Snuppas hylle og lek med din egen i stedenfor!

-Svimelaura-