Flytteli, flyttela, flyttelu!!!

Da er tirsdag for lenge siden over og Svimelaura har teltet ved siden av postkassa for å være sikker på å ikke gå glipp av det mobile bredbåndet når det kom. Den lange ventetiden er nå endelig over, og alle hjerter gleder seg over at Svimehuset nå er på nett og klar for ny virkelighetsflukt i favorittlandet mitt :-)

Flyttesjau er egentlig ganske mesterlig tilrettelagt. Man begynner med et hus hvor alle fasiliteter er der de skal være, ting har sin rette plass og i hjemmet hersker ro og orden ( ja bortsett fra at man er så lei av å bo der at man har bestemt seg for å flytte, selvfølgelig!). Så begynner man å flytte. Sakte men sikkert blir alle duppeditter, dingser og saker og ting pakket ned og stuet vekk, klar til å begynne sitt nye liv på en helt annen plass. Plutselig er ikke plastrene der når man har skjært seg i fingeren, man finner ikke kodedingsen til nettbanken for kontorhylla er jo ikke der lenger. Og det å sette seg ned på kvelden med en kopp kaffe er liksom ikke like koselig på en pute på golvet i den tomme stua.... Så flytter man og kaoset når sitt herlige klimaks. Kasser, møbler, barn og mann flyter om hverandre i håp om å en gang lande i nærheten av den riktige plassen i sitt nye hjem. Frokost blir inntatt i form av boller under dyna i sofaen i tussende mørke i mangel på fungerende lys- varmesystem (selvfølgelig helt hypotetisk, vår første frokost var jo ikke sånn?!?....) Og det merkelige er.... at det gjør ingenting!!! Man går der og tasser med et tullete glis om munnen, salig for at man pakker ut og ikke inn. Man bryr seg ingenting om man må tråkke over seks kasser som for øyeblikket fungerer som trappegrind hver gang man skal ned på vaskerommet (også helt hypotetisk!), for man har jo flyttet inn og man ser alt huset kommer til å bli.... en vakker dag..... Og sånn går no dagan :-)

Men lykken får en brå slutt når herligheten skal bloggifiseres. For tro dere meg, her er det ikke spesielt mye å blogge om i skrivende stund!!! What to do, what to do??? Eureka! Vi skryter litt av utsiden!!!

For hvem kan vel klage over rotete stue når kvelden ser slik ut??? (Vi nevner selvfølgelig ikke veien som går bak vollen her  i dette innlegget, vi lar det seile forbi i stillhet)

Sakkeustrærne til Snuppa. Perfekte til å leke Sakkeus i. Vel er det strengt tatt ikke morbærtre, men dog.

Vi var tilogmed så heldige at vi fikk med oss en liten "late bloomer" på kjøpet. Rosinen i kransekaka, spør du meg, eller no sånt...

Og der takket jamen Blogger sin bildegreie for seg og vi har lastet opp mer enn nok bilder for denne gang! Så da er det bare å vente på fortsettelsen ved en ny anledning om kun kort tid :-)

Flere bilder eller ei, Simegjengen har det særdeles bra midt all flyttingen!

Håper dere også har det særdeles bra!!!!

-Svimelaura-

Og slik ender sagaen om de lange, tynne blomer!

En av disse vakre høst/sensommerdagene hadde Svimelaura sett nok på de lange tynne stakene av noen blomster som "prydet" blomsterkassene. Som dere har sett i tidligere innlegg (for dem som ikke har sett det; Les her og få i samme slengen gode tips og råd om beplantning i blomsterkasser), har de lange tynne blomstene fått livets rett fordi jeg har plantet dem sjøl. Og det er jo totalt ulogisk å plante noe og få det til å vokse bare for å røske det opp igjen hvis det ikke ser fint ut. Den holdningen kan vi ikke stå inne for. Så, stygge eller ei, jeg kunne ikke bare dra opp de stakkars lange blomstene mine. De måtte jo få sin sommer i solen de også. Men her den ene dagen, mens Snuppeline blei trillet fram og tilbake, fram og tilbake, fram og tilbake, ensformig? JA! Det er merkelig hvor apatisk man kan bli når man prøver å få små øyne til å lukke seg og sove litt. Oups, avsporing! Det var i alle fall da begeret rant totalt over med disse blomstene. På et blunk var alle blomstene røsket opp og lagt til hvile i den brune dunken på hjørnet. Snuppeline var heldigvis sovnet og slapp å bevitne denne brå avslutningen på de lange stilkene. Mens jeg gikk inn kom jeg på at det var jo faktisk høst og lyngsesong, så det var jo bare rett og rimelig at disse blomstene måtte vike for litt lyng. Joda, jeg gjorde nok helt rett i å røske... nei dra dem opp!

For å ha fred med mine handlinger ble dagens handletur lagt om mega, der har dem nemlig fin lyng. Og tror du ikke at blomsterkassene nå er riktig så pene! Og det er jo tross alt høstsesong, så det var ikke sånn at jeg byttet ut de lange tynne for noen finere. Det er bare tilfeldig at lyngen faktisk er litt penere og se til... nemlig!

Når det er sagt, må jeg bare få erklære; Jeg elsker lyng! Det er bare så fint med noe som bare kan stå og stå og stå, sånn uten å dø! Slikt får man mestringsfølelse av! Kunne egentlig tenkt meg å ha lynghage året rundt, men man må jo øve seg på å holde andre planter i live også, tross alt. Hvis det er noen som veit om andre planter som har lynglignende egenskaper, så er jeg veldig interessert i å høre om det! Men nå er det i alle fall lyngsesong og det skal nytes til det fulle!!!!

Ha en nydelig dag folkens!!!

-Svimelaura, den grønnfingrede-

Man lærer så lenge man lever!

Da er det tid for meg å dele med meg av mitt vell av erfaringer innen hagestell:

Dagens tema: Blomsterkasser

I fjor prøvde jeg for første gang å så ut frø i håp om å få flotte, frodige sommerblomster på terrassen min. Hadde jeg prøvd å så før? Nei. Hadde jeg lært at blomster trenger litt luft rundt seg? Nei? Sådde jeg hele frøposen i en liten blomsterkasse? Ja... Fjorårets "blomster" var dermed tynne, avmagrede stilker som aldri fikk næring til en eneste blomst...dessverre...

Leksjon 1: Blomster må ha luft rundt seg. Det er ikke plass til en hel pose med frø i en blomsterkasse.

Denne sommeren skulle jeg i alle fall ikke gå i samme fella med å så blomstene for tett. Så når jeg sådde denne gang, fikk blomstene rikelig med luft rundt seg. En skulle jo tro at dette skulle resultere i bugnende, blomstrende blomsterkasser, mente jeg... Men den gang ei...

Leksjon 2: Noen blomster passer ikke i blomsterkasser.

Jeg har da altså lært at denne typen blomster, altså type høy og tynn, ikke nødvendigvis tar seg spesielt godt ut i blomsterkasser.

Og raus som jeg er deler jeg selvfølgelig mine gode tips med dere. Håper det kan være til nytte:-)

-Hun med de grønne fingrene-

Egne blomster!!!

Nå har jeg for første gang vært ute i hagen og plukket blomster fra mitt eget bed. Og jeg som har vært kjent for evnen til å drepe kaktuser har nå fått mitt eget bed...MED BLOMSTER I!!!

Jeg er litt høy på mestringsevne akkurat nå, kjenner jeg. Ser jo på blomstene at jeg har en vei å gå når det gjelder antall, farger og slikt. Men jeg kjenner at egentlig så bryr jeg meg mest om at det som kommer opp av den brune jorda lever og blomstrer til og med!

Har per dags dato en gryende forståelse for hageentusiaster. Dette var nemlig uhorvelig kjekt!