mandag 29. november 2010

Tenke tenke

Svimelaura har tenkt litt....

1. Blogging er usannsynlig gøy!
2. Blogging er relativt avhengighetsdannende (i dette tilfellet i alle fall)
3. Svimelaura liker å blogge.
4. Svimelaura får alltid tid til å blogge litt.
5. Svimelaura får ikke alltid tid til å snakke med Mr. Handsome på kvelden.
6. ....Eller snakke med ungene sine mens hun sjekker bloggen.
7. ....Eller gjøre alle prosjektene hun har lyst til å sette ut i livet...
8. Men hun har tid til å sjekke bloggen sin. Heldigvis!!!

Konklusjon: Svimelaura må begynne å bruke litt mer i the world as we know it og litt mindre tid i Blogglandia.

Tusen takk for alle kjekke kommentarer og hilsner og all positivitet og gudd-feeling dere har sendt min vei! Har satt enormt pris på det :-) Og god jul til alle sammen når den kommer!!! For kommer, det gjør den!

-Svimelaura signing off- 

tirsdag 23. november 2010

Min nye venn, Lampe-Leif

Svimelaura fryder seg nå om dagen. Hun har nemlig truffet en ny venn. Lampe-Leif.  Han har bodd i huset til Svimelaura i masser av år. Og er her faktisk fortsatt. Tror du Svimelaura er glad for det? Nemlig!

Ikke bare er Lampe-Leif pen og se til,  han gjør jobben sin også, lyser som en ørliten lysekrone (ikke le for høyt av sammeligningen, han er litt hårsår på størrelsen sin).

Lampe-Leif har søsken, mange søsken... Og alle bor de her i Svimehuset og tigger og ber om å ikke bli sendt vekk til hjemmet for husløse lamper. Og da, min kjære leser, skjønner du vel at det ikke er annet å gjøre enn å henge opp Lampe-Leif og resten av gjengen og la dem lyse som bare juling. Det er jo bare sånn det er, det.
Liker Lampe-Leif, jeg!



-En opplyst Svimelaura-

fredag 19. november 2010

Flytteli, flyttela, flyttelu!!!

Da er tirsdag for lenge siden over og Svimelaura har teltet ved siden av postkassa for å være sikker på å ikke gå glipp av det mobile bredbåndet når det kom. Den lange ventetiden er nå endelig over, og alle hjerter gleder seg over at Svimehuset nå er på nett og klar for ny virkelighetsflukt i favorittlandet mitt :-)

Flyttesjau er egentlig ganske mesterlig tilrettelagt. Man begynner med et hus hvor alle fasiliteter er der de skal være, ting har sin rette plass og i hjemmet hersker ro og orden ( ja bortsett fra at man er så lei av å bo der at man har bestemt seg for å flytte, selvfølgelig!). Så begynner man å flytte. Sakte men sikkert blir alle duppeditter, dingser og saker og ting pakket ned og stuet vekk, klar til å begynne sitt nye liv på en helt annen plass. Plutselig er ikke plastrene der når man har skjært seg i fingeren, man finner ikke kodedingsen til nettbanken for kontorhylla er jo ikke der lenger. Og det å sette seg ned på kvelden med en kopp kaffe er liksom ikke like koselig på en pute på golvet i den tomme stua.... Så flytter man og kaoset når sitt herlige klimaks. Kasser, møbler, barn og mann flyter om hverandre i håp om å en gang lande i nærheten av den riktige plassen i sitt nye hjem. Frokost blir inntatt i form av boller under dyna i sofaen i tussende mørke i mangel på fungerende lys- varmesystem (selvfølgelig helt hypotetisk, vår første frokost var jo ikke sånn?!?....) Og det merkelige er.... at det gjør ingenting!!! Man går der og tasser med et tullete glis om munnen, salig for at man pakker ut og ikke inn. Man bryr seg ingenting om man må tråkke over seks kasser som for øyeblikket fungerer som trappegrind hver gang man skal ned på vaskerommet (også helt hypotetisk!), for man har jo flyttet inn og man ser alt huset kommer til å bli.... en vakker dag..... Og sånn går no dagan :-)

Men lykken får en brå slutt når herligheten skal bloggifiseres. For tro dere meg, her er det ikke spesielt mye å blogge om i skrivende stund!!! What to do, what to do??? Eureka! Vi skryter litt av utsiden!!!

For hvem kan vel klage over rotete stue når kvelden ser slik ut??? (Vi nevner selvfølgelig ikke veien som går bak vollen her  i dette innlegget, vi lar det seile forbi i stillhet)


Sakkeustrærne til Snuppa. Perfekte til å leke Sakkeus i. Vel er det strengt tatt ikke morbærtre, men dog.


Vi var tilogmed så heldige at vi fikk med oss en liten "late bloomer" på kjøpet. Rosinen i kransekaka, spør du meg, eller no sånt...

Og der takket jamen Blogger sin bildegreie for seg og vi har lastet opp mer enn nok bilder for denne gang! Så da er det bare å vente på fortsettelsen ved en ny anledning om kun kort tid :-)

Flere bilder eller ei, Simegjengen har det særdeles bra midt all flyttingen!
Håper dere også har det særdeles bra!!!!


-Svimelaura-

søndag 14. november 2010

Klar ferdig, ferdig!!!

Da var Svimefamilien på plass i det nye/gamle gule huset! Gjort på et blunk, lett som en plett.... eh... Nå har vi vel strengt tatt ikke noen lister på plass og golvet i gangen er prydet i betong og leiligheten er ikke påbegynt og malerne er ikke ferdig og soverommene er ikke klare for innflytting og...... og...... Men vi bor i stua og på kjøkkenet og storkoser oss med det faktum at vi oppholder oss i bare ETT hus!!!! Fred, sier bare jeg.

For øyeblikket er ikke nettet oppe å gå hos oss, derfor må det lånes hos lillesøster, no som betyr inkjevetta blomster som innleggspynt :) Men på tirsdag regner vi med å være tilknyttet Blogglandia igjen, så da skal man ikke se bort i fra litt visuell dokumentasjon her i gården:)

Når det skal sies, har jeg oppdaget nye sider ved meg selv... Hva skal jeg si?.... "Hei jeg heter Svimelaura og jeg er Bloggoman..." Den siste uka har jeg merket både humørsvinginger, skjelvinger og andre uhumskheter som følge av manglende bloggetid. Nå skal man ikke se bort fra at pustepauser i bloggingen ikke nødvendigvis er et onde, men det er jo så innmari kjekt!!!! Så nå gleder Svimelaura seg STOORT til å sette igang med bloggelivet igjen og ikke minst, jeg må jo få tittet innom alle de faste!!! Me like!

Så regner jeg med at tirsdagens innlegg blir noe mer interessant en nåværende skriblerier! See yah, folks!

-Svimelaura i det gule huset-

onsdag 3. november 2010

Det kan bare lillebror...

Hva skjer når man slipper lillebror og vennene hans laus i et hus under oppussing?


Man får utført inni hamperævva mye arbeid! That's what!

Svimelaura har ikke bare to englesøstre, hun har også en englelillebror (en veldig barsk, sterk og tøff englelillebror, selvfølgelig!) En lillebror som ikke stiller alene på dugnad, men like greit tar med 6 av supervennene sine for å drive litt hobbydemolition i det nye Svimehuset. Kan man be om mer?

Og for alle dem som lurer på hva som er på bildene i dette innlegget... Ikke spør, jeg har ikke peiling. Har absolutt ingen sjanse til å se for meg hvordan dette kommer til å bli. Ikke en av mine sterkeste sider dette med romforståelse og slik. Mr. Handsome lurer fælt på hvordan det går an å blir så lur på noen områder (ja for det er faktisk noen områder der Svimelaura er veldig lur, bare vent og se!) og så utrolig dum på andre. Men bare vent folkens! Om noen uker skal jeg komme tilbake med dokumentasjon som jeg faktisk skjønner bæret av!

Og om jeg forstår det eller ei....det går framover og ME LIKE!!!!!

-Smartelaura-

tirsdag 2. november 2010

Hello, I'm Svimelaura with a cherry on top!!!!


Vår alles kjære Pafrika har forært meg min første award! Herrlighetsågladjegblei!!!! Blei rett og slett litt høy på dette her, så her i hjemmet går nå Svimelaura under alias The cherry on top for tiden. Kanskje jeg skal legge om til engelsk også i samme slengen? Alle award-vinnere gjør jo det. It is sometimes hard to speak the english, but but... I tries i alle fall!

Så til den medfølgende oppgaven; tre ting jeg liker.

Nummer 1:
Jeg liker å spise to og to smarties sammen i matchende farger. Ja det er rart, ja det er helt unødvendig...JA, det er veldig tilfredsstillende:) Rart eller ei, me like!

Nummer 2:
Jeg liker kaffe. Masse kaffe. Er du trøtt? Kaffe. Er du godtesjuk, men kan rett og slett ikke begynne på sjokoladeplate nummer to? Kaffe. Har du behov for å finne en god forklaring på hvorfor du ikke har svart på verken telefon og melding for ørtende gang og "Jeg glemte det" er brukt opp?... Okei, da er det ikke kaffe du trenger... Men det er veldig godt med en kopp mens du funderer på hvordan best å legge dette fram uten å bruke ordene "Jeg glemte det.."!

Nummer 3:
Jeg liker når folk er positivt innstilt. Ingenting er deiligere enn folk som har lyst til å se det gode i ting. Utrolig oppmuntrende å være med slike. Så er du en sånn en, så liker jeg deg :)


Så til favorittbildet....
For å være helt ærlig, så er jeg en av dem som ikke har noe spesielt favorittbilde. Jeg er så begavet bak kameraet at det er umulig å velge! (Hadde det bare vært så vel... sukk). Men dette bildet er høyt oppe i toppen i alle fall :) Det er tatt i bygda der moren til Mr. Handsome kommer fra. En mindre og mer idyllisk plass skal du lete lenge etter. Dette bildet er av den ene veien som går gjennom hele bygda midt i mørketiden. I løøøv it! Og hvis du lurer, Nei jeg har ikke tatt bildet. Det var Mr. Handsome :)



So long folks!
(Bare vent, så blir jeg Mrs Cherry den engelsktalende!)



-Svimelaura with a cherry on top-

fredag 29. oktober 2010

Baking Mommy!

"Klart jeg vil bake kake til FN-kafé!" I slike tilfeller matcher ikke Svimelauras utside med hennes innside, for å være helt ærlig. På utsiden er hun velvilligheten selv som bare venter på å bli spurt om å bake kake. Hun kan til og med våge seg på å spørre om kakeønsker, jada det står verken på evner eller lyst her i gården! På innsiden derimot.... vel .... den beste måten å beskrive det på er vel å sammenligne med Snuppa når hun må ta hostesaft (ja, jeg trodde også at alle barn likte hostesaft...jeg tok feil...) Da gråter hun sine bitre tårer mens hun tigger og ber om å få slippe. Ja akkurat sånn er jeg på innsiden når jeg blir bedt om å bake kake. Jeg blir nok aldri noen konditor er jeg redd. Trist, men sant.

Men heldigvis varer det ikke lenge, denne ambivalente versjonen av Svimelaura. (Ambivalent er et veldig kjekt ord, er ikke alltid like sikker på når jeg kan bruke det, men jeg er ganske sikker på at det skal passe inn sånn passelig greit her...tror jeg...) En av to ting vil nemlig skje; Har hun vært så overmodig at hun har lovet seg bort på noe vanskelig, er redningen bare en, høyst to telefoner unna. Svimelaura har nemlig en storesøster og en lillesøster. Disse to er dødelig flinke på både middag og bakst. Og ikke nok med det, de veit så alt for godt hvor lite flink Svimelaura er på nettopp dette. I tillegg er de nok to av de snilleste i verden og hjelper alltid i nøden (ja, jeg mener alltid, uten unntak faktisk!) Heldigvis kan Svimelaura et og annet som verken storesøster eller lillesøster kan, så det går alltid opp i opp :-) Hvis ikke hadde jo dette vært et dødelig pinlig innlegg og ikke bare medium pinlig.

Har Svimelaura derimot vært litt realitetsorientert i gjerningsøyeblikket og lovet noe enkelt, er det bare å vende hjem til bakeleksikonet hjemme. Bakeleksikonet er en perm med utprøvde oppskrifter mottatt av lillesøster for noen juler siden. Og der, står alt forklart til punkt å prikke. Oh happy, happy joy!!!

Ved denne anledningen var det scenario to som utspilte seg og den utvalgte oppskrift var lillesøsters berømte brownie-muffins. Nøkkelord når du baker disse; LITE røring og LITE steking! noe som resulterer i muffins som er tilnærmet flytende på innsiden. Godt? Yes, I believe it is!

Jeg har vært og spurt om lov og har fått tillatelse til å dele oppskriften med dere. Consider yourself lucky, sier bare jeg!






MUFFINS
(utviklet over tid av Mamma og Lillesøster)

100 g smør
     - Smelt og avkjøl

2 egg
250 g sukker
    - Røres sammen med mixer, ikke rør masse hvis du vil ha
   smushi muffins.

200 g mel
2 ts vaniljesukker
1/2 ts bakepulver
4 ss kakao
   - Sikt det tørre og mix sammen. Igjen, hvis du vil ha smushi muffins - ikke rør lenge!
   - Legges i muffinsformer.
   - Stekes på 225 grader i 8-10 min.

Lykke til!


Hvem hadde trodd at Svimelaura skulle legge ut en oppskrift på bloggen sin?..... Bevis på at alt er mulig, spør du meg! Og ble muffinsene gode? JAJEGTRORDET!


-Bakelaura-

onsdag 20. oktober 2010

I'm still here... in my meadow!


Svimelaura har fortsatt ikke flyttet seg fra de løvetannfylte engene sine.
(Akkurat denne enga er fra Rana kommune sine nettsider, tusen takk for lånet!)
Og når giraffmamma sender utfordringer min vei, er det bare rett og rimelig å bli her litt til :)
Utfordringen lyder som så:
Når lo du sist og av hva?

Selv om dette spørsmålet klart bare skal ha et svar, så har Svimelaura (som vanlig) to. Håper det er greit Giraffmommy?

For det finnes nemlig to ulike typer latter i Svimehuset; Den rå, uhemma latterkrampa og den duogdusåherligduer-latteren. Disse to må selvfølgelig ikke blandes, da Snuppa nok ville fått en støyt i selvtilliten om jeg skulle brake løs med latter nummer en over noe hun sier eller gjør... :-)
Men tilbake til utfordringen.
Numero Uno: Sist jeg hadde latterkrampe var på torsdag. Og neste latterkrampe kommer nok til å komme i morgen. Da er det nemlig torsdagkveld fra Nydalen og da må Svimelaura le. Og le. Og le. JepsiPepsi, jeg er en av dem som ler vilt og hemningsløst av promp, fis, roping og narkomansketsjer, jeg bare klarer ikke la være :)

Nomero tuo: Sist jeg lo dusåherligduer-latteren var ved Snuppas siste gullkorn. Jeg har en datter som liker å bruke nye ord, ord hun ikke alltid skjønner hele omfanget av, men som er nye og spennende. (Hun har nok arvet det av faren sin, tror jeg...) Det kan jo ofte resultere i heller komiske ytringer fra hennes side. Sist gang vi skulle lage pannekaker skulle Snuppa få hjelpe til og i det hun drar krakken bort til kjøkkenbenken, sier hun "Da kommer jeg deg til unnsetning jeg, Mamma!". Og ja, da kom den; dusåherligduer-latteren.

TUSEN TAKK, Giraffmamma! For denne utmerkede muligheten til å gjøre noe helt annet i dag også :-)

Nå er det jo sånn at jeg skal sende denne utfordringen videre til 6 stykker. Og disse er da som følger:

1. Pias verden (det er en av de bloggene hvor latter nr. 1 fort kan inntreffe)
2. A bit(ch) shy (jepp, jeg liker å lese morsomme og vittige blogger!)
3. Skjerstad (fordi hun har fått den før og selvfølgelig også må få svare på denne nye vrien:)
4. MøbelPøbel (fordi hun har så utrolig kult navn og blogg likeså)
5. Fru Solem forteller (fordi hun er førstemann jeg møtte her og har alltid så hyggelige kommentarer)
6. Hannes hobbyblogg (fordi det ikke er en ting denne dama ikke kan, I'm in awe!)
Og seks ord from me to you: Dere bør stikke innom disse bloggene, altså! (okei da, sju)
Ha en fin dag alle mann alle!
-Svimelaura-

mandag 18. oktober 2010

The green meadows of denial

Svimelaura skal være ferdigflyttet før 15. november.
Svimelaura skal pakke.
Svimelaura skal vaske.
Svimelaura skal rydde.

Hva gjør Svimelaura?









Hun går samler alle garnrestene sine (de som hun har liggende på Kreaktiv på Kvadrat).

Hun skal nemlig hekle...

et teppe...

.....

.....

Det er godt å vandre i fornektelsens enger, dere!
Ha en virkelighetsfjern kveld!


-Heklelaura-

fredag 15. oktober 2010

Dronning i by'n

Noen ganger lurer jeg på hvordan det hadde vært å være dronning, sånn bare en liten stund. Sånn dronning fra riktig gamle dager som kunne beordre alle i landet til å spise brunost på skiva hver dag og så blei det slik. Tror jeg hadde klart meg ganske bra, hadde i alle fall ikke hatt problemer med å lage nye lover, tror jeg. Her er et lite utdrag av dronning Svimelauras handlingsplan som regjerende enehersker:

1. Startet landsdekkende støttegrupper for svimer og andre vasehuer. Som dere sikkert forstår har jeg stor forståelse for folk som ikke alltid har hodet med seg. Det er viktig å få fram i offentligheten at denne oppførselen på ingen måte er grunnet i vond vilje (eler noen som helst form for vilje i det hele tatt, egentlig), det bare er sånn av og til. Alle svimer skulle hatt en fadder, en riktig pliktoppfyllende en. Svimelaura har en slik fadder. Storesøster er den mest pliktoppfyllende og forståelsesfulle Svimelaura vet om. "Vil du være med på spleisegave? Søren Klype har bursdag, veit du." Og så får Svimelaura ordne med kort eller noe annet som gir god mestringsfølelse for den svimete sjel. Ja, fadderordning, det er tingen!

Bildet er lånt fra wikipedia, takk for lånet!

2. Fordelt maten. Tenk det at vi har mat nok til alle i hele verden! Og så er vi så lusne på å dele. Og ikke gi meg den "Men det er ikke lett å få sendt maten til de fattige i Afrika, eller hvor de nå måtte befinne seg" Vi får bananer fra....fra.... ja et annet land en Norge i alle fall, og det går riktig så bra. Dessuten er det mer enn nok folk her i Norge som vi kan begynne med. Så maten, den bør vi kunne dele

3. Erklært sjokolade for helsekost. Ja riktig gammeldagse dronninger kan bestemme slikt. Sjokolade kunne rett og slett vært slankekost, tror jeg. Bare for å forsikre at den daglige dosen er helt sunn og politisk korrekt:)

4. Sendt alle nasjonale og internasjonale tullebukker på rommet sitt. Ja, jeg kjenner jeg blir litt matt av alle disse rundt omkring som ikke har noe bedre å finne på enn å skape herk og problemer for andre. Og, ja, det er mange som ikke har veldig store valg å skryte av når det gjelder de store vegskillene her i livet. Det er ikke dem jeg mener. Jeg mener alle dem med innflytelse som bruker den på bare tull. De burde hatt en timeout. Sådetså!

5. Landsforvist støv og skit innomhus. Det er bare unødvendig.

6. Gitt hedersmedalje til alle eldre. Ja, de har faktisk gjort en fantastisk jobb her i landet! Hedersmedalje og hotellrom med roomservice!

7. Passet på at alle barn hadde noen som var glad i dem og passet på dem. At ikke alle har det, er bare utrolig stusselig å tenke på.

8. Fordelt regnet litt mer jevnt utover i vårt landstrakte land. Ja, jeg bor på Vestlandet :)

9. Og tl slutt, ville jeg nok slått til med en nasjonal dag for fest og basar rundt januar-februar. Savner alltid litt ekstra skøy i de månedene.

Jo, jeg tror jeg hadde klart meg veldig godt som dronning. Selvfølgelig måtte jeg jo hatt en by med rådgivere som kunne huske på alt jeg glemte selv. Men jeg tror de gode, gammeldagse dronningene hadde det nemlig. Så det er bare å gi meg et land, så skal jeg sette i gang! Kanskje det er noen som kjenner kallet til å bli med? Deler gjerne litt makt i bytte mot gode idéer, jeg :-)

....og så var dagens drømmerier over...... Ha en strålende dag alle sammen! Og når det gjelder den sjokoladen... vi kan jo leke at det er sant!


-Svimelaura, den enerådende-

onsdag 13. oktober 2010

Oh yeah, baby!!!

Så var da hele salgseventyret så og si over for Familien Svime. I dag ble altså vårt første hus offisielt solgt og vi er snart helt og holdent flytteklare. Både vemodig og rart å flytte fra sitt første hus.... Men så tenker man tanker som "mer plass... stor hage... lagringsplass...." Så blir det hele med en gang litt mer fornøyelig :)

Men det er jo til å måpe av alt man her liggende i et hus, jeg som trodde at vi hadde dårlig lagringsplass!!!! For å ikke nevne sånne "marerittrom"; de rommene som bare "keep on giving" uansett hvor mye du pakker vekk. Har du pakka vekk en runde, åpner du et skap og avduker en ny verden av rot og duppeditter.... angst og smerte!!! Men jeg skal ikke la pulsen øke så mye med et taktslag over disse overfylte rommene, for de er faktisk ferdigpakka. Klok av skade, har jeg tatt meg sammen og pakket de verste rommene først, slik at jeg skal være litt mer trivelig å være sammen med i løpet av denne flytteprosessen. Og det er både Snuppene og Mr. Handsome særdeles takknemlige for:) Klapp på skuldra til deg, Svimelaura! Du er meget ansvarsbevisst! (for dem som lurer, ja jeg skryter av meg selv)

Da visningsdagen opprant, rømte Svimelaura og Snuppene huset for å vende nesa mot mer landlige trakter. Svimelaura er nemlig oppvokst ute i skogen, eller heia, som mange kaller det. Og etter x antall flyttekasser meldte behovet seg for frisk luft, hjemmelaget pizza og søskentreff seg. Og tror du ikke alle klarte å glemme sine bærbare pc'er hjemme, så ingen blogging ble det heller.... tenk alt som går an!

Svimelauras Pappa viste seg også å være en aldri så liten skattejeger han også, en gavmild en som sådan. Svimelaura var nemlig så heldig å få med seg intet mindre enn to (ja TO) vattepper og en goooooorgeous trekasse fra Lillehammer bryggeri. TUUUUUUSEN TAKK, Svimepappa!


Så vel hjemme igjen, feires hussalg, vattepper, trekasse og ny dose av frisk skogluft med en aldri så liten tur her i Bloggelandet. Fred, sier nå bare jeg!


-Svimelaura, den fredfulle-

fredag 8. oktober 2010

Bla bla bladi bla

Det diskuteres stadig i de lærde kretser hvordan folkets bruk av språket påvirker språkets utvikling. Hvordan unødige fyllord og slang kan tømme språket for mening og virke fordummende og til og med ikke tas alvorlig i visse kretser. Man vil for eksempel aldri høre statsministeren si "Hva skjer'a Baghera?" i nyttårstalen og sjefen for den norske bank utdyper aldri renteøkningen med "Ingenting, Tingeling". Ut fra dette vil man logisk kunne slutte seg til at det vil være lurt å innta en nøytral og saklig språk drakt om man ønskes å bli tatt på alvor og jobbe seg oppover i gradene.....

Og derfor vil Svimelaura aldri bli verken banksjef eller statsminister (det er faktisk den eneste grunnen og så, nemlig!).... For Svimelaura må bruke ord, mange ord. Og ikke bare de kjedelige innholdsordene, de bruker jo alle! Nei, det er viktig med pynteord!!!! Løvli, halubalu, Jepsi Pepsi, oboyoboyoboy, easypeasy lemonsqueazy.... hvorfor er ikke dette godkjente ord i den norske ordbok? Don'taskmecauseidon'tknow!

Hva blir du mest glad for; "Kjolen din var fin" eller "Det var en smashing kjole!!! BJUUTI!" Det er ikke tvil i Svimelauras engasjerte hjerte, pynteord og slang er en nødvendighet for å ikke ramle inn i kjedsommelighet og saklighet. Det går jo ikke an å være saklig hele tiden! Blir jo ikke vettug av sånn.
Så for dere som kanskje har reagert på rettskriving, ukorrekte ord eller usaklig ordbruk hos meg... synd for deg! For det blir det nok antakeligvis masse av her i gården. Og mange ord for å forklare noe kort og uvesentlig. Men kan du leve med hele den røkla, så er jeg fryktelig glad om språkrøret mitt kan gi deg en liten liftmeup i en ellers så saklig og fremadstormende hverdag.

Har du noen unødvendige tullogtøyseord du ikke kan være foruten?






-Svimelaura-

tirsdag 5. oktober 2010

A working progress

Vi driver og prøver oss fram i mica med å produsere egne settekasser. Det har seg nemlig sånn at da Svimelaura skulle prøve å anskaffe seg en til Snuppa (ja og seg selv, selvfølgelig): Så var det utrolig vanskelig å få tak i... Klart, man kan jo alltids gå på loppis! Men som flere av dere vet, er ikke Svimelauras taktikker for å få tak i skatter på loppis alltid like effektive. Så dermed måtte vi bare prøve å lage en settekasse for alle sarte blomster som ikke har mot eller muskler til å sloss med GrådigKlara mellom loppisbodene.

Dermed begynte prøvinga og feilinga :) For hvis noen tror at det er lett å få tynt tre til å være rett, så tar dere veldig feil. Det er nemlig vanskelig! Svimelaura trodde selv det var lett, helt til Mr. Handsome kom inn etter første forsøk. Folkens, det er ikke lett! Men nå begynner vi å nærme oss noe. Vi har fått laget en liten "råmodell" som ligner veldig på den ferdige. Den ferdige blir bare hakket mer praktisk og rett enn denne. Men nå klarer jeg ikke dy meg lenger, jeg legger den ut!


Har prøvd oss på en litt roligere type med en tapet bak hele kassa, så blir det liksom et bilde. Jepsi Pepsi, Svimelaura liker Pip:) hvis noen fortsatt skulle være i tvil.

Som dere tydelig kan se av bildet, er huset vårt støvsugd for snurrepipperier og pyntesaker, så det var ikke en ting å sette i den stakkars kassen, men det kommer!!! PollyPocket og PetShop er fint i Snuppa sin settekasse, men dette var liksom ikke en PetShop-kasse...

Ellers må jeg bare si tusen takk for at dere legger igjen kommentarer på innleggene mine! Jeg blir mye gladere enn jeg hadde trodd! Ved første innlegg har man overbevist seg selv "Jeg blogger bare for moro, driter jo i om noen leser det eller ei!" Tar faktisk bare et veldig raskt sveip med øynene ned på kommentarerlinken... sånn tilfeldigvis...Og så kommer den første kommentaren..... Å hei og hå, så kjekt det er med kommentarer!!! Tusen takk alle i hop!!!

-Svimelaura-

mandag 4. oktober 2010

JUHUUU!!!

I all flytteståheien, har jeg helt glemt å fortelle dere hva som har landet i postkassen min i det siste! Postkassen min er gått fra å være en helt vanlig, grønn postkasse til å bli en skattekiste etter at jeg entret det herlige Blogglandia. Jeg har nemlig vært griseheldig og vunnet en giveaway til!!! Jeg veit ikke helt hvor alt dette hellet kommer fra, men det er kanskje sånn at det er omvendt i Blogglandia? For en sånn vinnerlykke kan jeg ikke skryte på meg til vanlig.

Svimelauras skattekiste (i midten) på en heller regnfull dag

Anyway, den giveawayen jeg var så heldig å vinne, var den på Miss Iris sin blogg. Miss Iris har nå entret tronen som sømorakel for Svimelaura. Alt Miss Iris (eller Siri om du vil) sier om søm = sant. Hvorfor det? Ta deg en titt på bloggen hennes Miss Iris, så skjønner du akkurat hva jeg mener! Ikke bare er hun flink, men hun er raus og deler både oppskrifter og tips. En gullgruve med andre ord, får sånne syjomfruer som meg:)

Som sagt, var jeg en av fire heldige vinnere i giveawayen hennes. Og i skattekista mi kunne jeg finne en stoffpakke med de mest fantastiske stoffer! Me like:) Har noen gryende planer for stoffene, men jeg er redd de får vente til jeg er flyttet inn på verkstedet mitt i "Det store gule huset". Så dere får vente til da!


Ha en glimrende kveld folkens!


lørdag 2. oktober 2010

Bøker på hjemlån

I dag har Svimelaura vært å interiørbiblioteket og lånt med seg to bøker. Svimelaura har ikke lyst til å returnere bøkene. Hun vil bare sitte her i sofaen og kikke til øynene er røde og rennende. For disse bøkene er bare løøøvli!!!

Nå kjære leser, lurer du vel på hva snedige Svimelaura mener. Let me show you:)

TADAAAA!

Som de kløktige kvinnene dere er, har dere nok skjønt at jeg har fått tapetkatalogene til Pip og Petit Fours (Eijffinger begge to) på hjemlån. Jeg har fått streng beskjed av damen i disken om å levere dem tilbake på mandag, for disse katalogene er nemlig særs populære. Kan du skjønne det?!?

"Det store, gule huset", som Snuppa så pent kaller det, er ikke akkurat et tomt lerrett for nydelige tapeter som dette her. Det er vel mer av det man kaller furu, furu og atter furu:) Etter å ha sett i disse katalogene, er jo Svimelaura fristet til å ta sparkelbøtta fatt og angripe panelen der oppe. Men så husker hun plutselig hvordan det er å stå med sparkelskeia i hånden og skjelle ut en skjøt som ikke lystrer, ja faktisk skjelle ut alle skjøtene punktum... Så blir sparkelplanene forkastet og kassert for denne gang. Men heldigvis går ikke alle tapetdrømmene helt i vasken. Vi har et ørlite område stua og på kjøkkenet som skal bli forherliget med tapet. Me like! Så da er det bare å lete og drømme. OboyOboyOboy!

Det var en idé i katalogen som tok favntak om Svimelauras hjerte:

 Hvem ville vel ikke hatt en vegg full av slike små fuglehotell?
Ja for ingen fugl i med vettet i behold hadde investert i et hjem med meterprisen på these babies.

Og klart når sant skal sies, så er det dyrt å værra kar. (Vel er jeg ikke kar men det er nå sånn det ordtaket går da, serru)
Klart en fuglehusvegg til en samlet pris på 10 000 gir jo kanskje litt småsur ettersmak... Ja for man må jo kjøpe en rull av alt når man kjøper, må skjønne! Jeg er veldig for metersalg hos Eijffinger! Jeg hadde blitt en særdeles god kunde! Men den gang ei.... Det får bli med drømmen med fuglehusa mine. Jeg får vente til mica har fått nok tapeter til å lage to, kanskje tre små fuglehotell. Ja, har jeg ikke sagt det, kanskje (så dumt av meg)? Mica har nemlig to av Pip-tapetene i vår butikk, og ja, det går an å kjøpe en meter av gangen. Oh happy happy joy!

Så resten av kvelden blir vel jeg sittendes her i sofaen med bøkene mine og lide av valgets kvaler. Nå var ikke akkurat dette et valg til å grine av, så jeg skal nok klare meg:) Hvis det er noen der ute som har noen gode tapet-tips til de små flekkene hos oss som trenger tapetsering, så tas dette imot med stor takk:)

Ha en fortreffelig lørdag, folkens!
Og forresten!!! Alle bildene er lånt hos Eijffinger sine Pip og Petit Fours kataloger. Takk for lånet, Eijffinger!


-Svimelaura-

fredag 1. oktober 2010

CRAMMED!!!

Hva gjør man når det er fullt i garasjen og Mr. Handsome allerede er der og snekrer tallerkenhyller på 1 kvm? Før jeg sier noe mer, må jeg bare få berømme min kjære Mr. Handsome! Ikke før karen har fått seg eget verksted i garasjen, så donerer han 95% av den til lopper, gamle skatter og malejobber som konemor har fått for seg at hun skal holde på med. Og når man har gjort så mye, hvorfor ikke legge til x antall kvelder med snekring for vesle mica på stakkarslige små kår?.... Jeg har den beste kjærsten i verden, så er det sagt!
Mr. Handsome fortjener hver kvadratmeter med garasje og verksted i det nye huset! (Så er det jo ingen dårlig bonus at det vanker et eget verksted på Svimelaura også, men nå var det strengt tatt Mr. Handsome vi snakket om tross alt! )


Men tilbake til saken; Hva gjør man når garasjen er full og opptatt? Jo, man tar en rull malerpapp fra Europris, et stk stuebord og VOILA! Så haver man et verksted!


Nå som photoshooten er over, går det stort sett i tallerkenhyller og verktøykasser her i gården. Så kjekt at folk liker det vi lager!!!Men.. en ting om den bildetagingen.... så heidundranes mye jobb for 20 minutter fotografisk herlighet!.... Nei, da skal du ha takk :) Men til gjengjeld får man jo et nydelig og minimalistisk hjem, og hvem ønsker seg vel ikke det?...eller?

For alle dere loppeentusiaster, så kommer det noen godbiter på http://www.mica.no/ de nærmeste dagene, Sivmelaura har kommet fram til at man blir mest glad av å dele:) Ja, dele og dele, Fru Blom... Strengt tatt selger jeg det, for å være helt korrekt. Men tinga er fine, jeg lover:)


Veldig fornøyd med bildeoppsettet her, ja!


Nei, dette ble mye vas på liten plass. Så da er det bare å slutte først som sist. Ha en fornøyelig fredagskveld, folkens!!!

 

onsdag 29. september 2010

Mammas gode hjelper

Nå har det seg sånn at Snuppa er veldig klar over at Svimefamilien om en kort stund skal flytte "til det store gule huset". Hun vet også at det er derfor Mamma løper rundt som en hodeløs høne og pakker og rydder ("Ja, Mamma vil veldig gjerne være med og spille memory med deg lille venn, jeg skal bare pakke ned dette berget med pynt først"). Og Snuppa hun forstår så meget godt at det må være fint og ordentlig når noen skal komme med kamera inn i Svimehuset.

Og hva gjør Snuppa når noe må gjøres? Jo, hun hjelper til. Hun er nemlig Mammas gode hjelper og det er ikke en ting hun ikke kan stå til assistanse med.

Når kameramannen kommer, er det viktig at det er pyntet og klart. Denne påskepynten for eksempel, var Snuppa så heldig å erverve på sist besøk hos Oldemor. Oldemor har som regel noe skrot saker og ting hun gjerne vil bli av med, og da er Snuppa en særdeles takknemlig søppelkasse. Ikke det, Snuppa har stor glede av tingene hun får og pynter gjerne opp huset med påskepynt når det måtte være.

Akkurat denne påskepynten pleier Snuppa å henge opp når hun skal gjøre det litt ekstra fint for Mamma. Da henger det påskeegg på dørene, vinduene, stolene... alle plasser man kan henge en duppeditt med løkke på.


Og da barnetv var over for i kveld, hadde Snuppa skrudd av TV'n og ryddet opp fjernkontrollene.
Søte, flinke Snuppa mi!


-Svimelaura-

mandag 27. september 2010

Photo-candy

Nå som Svimefamilien har skaffet seg et nytt hus, er det på tide å bli kvitt det gamle. Og sammen med hussalg hører visning. Og med visning hører salgsannonse. Og til det hører photoshoot. Heldigvis er ikke dette et problem for Svimelaura som allerede har et hjem som til enhver tid er klart for en fotograf!

Instruksene er enkle: Huset skal være reint og ryddig, minimalistisk og fritt for fargerik pynt. Easypeasy lemonsqueazy! Som du ser i dette innlegget kan ingen være i tvil om at dette huset er klart for salg!

Både mor i huset og Snuppeline har til enhver tid stålkontroll på alle sine snurrepipperier.




Som dere ser er Svimelauras innredningsstil smakfullt minimalistisk.

Når huset allerede er såpass klart, må Svimelaura lete etter ting å gjøre. I know! La oss kjøpe et nytt bord og seks nye stoler som trenger et malingsstrøk!

For alle som lurer på hvordan et vaskerom med tre bilseter og to barneseter i ser ut;
Here you go!


Og selvfølgelig var bilen ferdigryddet og klar for en ny dag før leggetid!

Ja jeg vet, på torsdag kommer fotografen og blogging er ikke det jeg har tid til da...

Men det er først på fredag
og alt kan enda skje
så jeg kan bare slappe av
det vil jo alltid helst gå bra!
Det er først på fredag
på fredag få vi se
og selv om jeg mister all kontroll
så har jeg selvrespekten og æren i behold!



-Svimelaura den virkelighetsfornektende-




lørdag 25. september 2010

Ferdig!

Svimelaura har strikket sokker, babysokker! Ja du las helt riktig, babysokker!!!

Nå kunne jeg avsluttet innlegget her, skiftet alias til Strikkelaura og solt meg i glansen blant dem som klarer å strikke babysokker... Men det hadde vel ikke vært helt ærlig og redelig... Og ærlig og redelig er jeg, så jeg får bare si det som det er først som sist.

Som så mange andre, har jeg lenge unngått å strikke sokker av en enkel grunn; hælene. For meg virker det som et trylletriks at man kan få til å strikke noe sånn. Så om noen her i Blogglandia føler kallet til å lage en treningsvideo for strikking av hæler, så er jeg veldig takknemlig for det!

I disse tider popper det babyer både her og der i Svimelauras vennekrets, what to do what to do?!? Hemmeligheten, mine venner er å få baby selv først (enkelt og greit, verken tidkrevende eller omfattende). Da får man nemlig tjuvtitte på alle sine gode babygaveidéer før man skal ut og dele ut selv:) Ja jeg vet det, jeg er veldig lur.

Da Snuppeline kom til verden, fikk altså Svimelaura besøk av sin gode vennine; Langelaura. Langelaura er forresten en meget fornøyelig venn å ha, anvendelig både til å drive butikk, skravle, sy og dra på skattejakt sammen med. Ble du nysgjerrig nå? Bare stikk innom prosjektbloggen hennes, så skal du se!
Men tilbake til saken; Langelaura hadde med seg egenproduserte sokker til vesle Snuppeline (i tillegg til et lass med andre nydelige babygaver, men nå er det sokkene vi er mest interessert i). i tillegg til å være noen alldeles nydelige sokker, var disse sokkene særdeles spesielle; De var nemlig UTEN HÆL! Ja folkens, det går an!












 Så når Svimelauras venner popper babyer både her og der, kan Svimelaura i fred og ro dra på babybesøk, med egenproduserte babysokker. Fred og lykke!

Dermed har Svimelaura flyttet ut av sitt sokkelause eksil og er nå tredd inn blant de sokkestrikkene skarene. Og her har hun det særdeles bra!

Til alle dere som deler min problemstilling; gå inn på denne linken og løs alle dine hælstrikkende problemer!

Ha en strålende dag alle sammen!

-Svimelaura, for anledningen Strikkelaura-

torsdag 23. september 2010

Bake kake søte!


Bake kake søte, dyppe den i fløte
først i sukker så i vann,
så kommer det en gammel mann
som ville kaken prikke
med en liten gullstikke!


Snuppa har fått seg kakebakemaskin til Play Doh'en.
Og da skal det bakes!
Kakene serveres både før og etter middag
og i mangel på nok anledninger til å servere,
har både Mamma og Pappa hatt bursdag opp til flere ganger i dag.

Og for dem som lurer på om Mamma også har bakt kaker i dag?,
så er svaret JA.
Jeg har klart å stå imot fristelsen å finne kakebakemaskinen fram etter leggetid,
men jeg er villigheta sjøl når Snuppa trenger en bakeassistent til å operere kremspray'ern:-)

Om man mot formodning skulle være i tvil, så er dette blåbærpannekaker!


Ha en strålende aften, folkens!
Med eller uten Play Doh :)


-Svimelaura-

onsdag 22. september 2010

Fretex, ai låv ju!!!!

I mangel på loppis, har Svimelaura denne uken oppsøkt den lokale Fretex'en i Harstad. "Det kan jo hende jeg finner noen skatter her, selv om det ikke heter loppemarked...?" Prøvde en tvilende Svimelaura å overbevise seg selv, mens hun freste gjennom byen i svigermors Mitsubishi Colt. Ikke det, Fretex er jo flott det, men dessverre alt for ofte utplukket og tomt for de virkelig gylne skattene. I alle fall butikkene på Svimelaura sine trakter!
Colten fant lekende lett en parkeringsplass og tilbød seg å vente utenfor mens Svimelaura sjekket trøkket inne. Høflig, han der Colt! Vel inne i butikklokalene, var det bare å ta på kuppbrillene og sette i gang. Men hvem var det Svimelaura skuet der i hjørnet ved kjolestativene?!? Der i hjørnet gjenkjente hun et klassisk eksemplar av Frøken allekuppeneherinneermineogtardudemsåslårjegdeg! (for enkelhets skyld kaller vi henne Grådige Klara). Forsiktig og sånn passelig henslengt prøvde Svimelaura å nærme seg seg stoffstativet uten at Grådige Klara merket det. Men den gang ei. Grådige Klara, som var på vei inn i prøverommet basket seg mellom skjorter og vinterjakker og suppeøser og kastet seg over et av stoffstativene før Svimelaura hadde tid til å si tripptrapptresko en gang... Dermed gikk Svimelaura slukøret fra det hele med et skarve stoff som hun hadde klart å nappe før Grådige Klara hadde nådd fram. Er det noen her ute i Blogglandia som har en god strategi mot slike som langfingrede lømler? Svimelauras taktikk med å bli lamslått og betuttet se på mens hun blir robbet, virker nemlig sørgelig dårlig... Tips mottas med takk!

Men heldigvis, var det en slurvete Klara som var i akkurat denne butikken, så Svimelaura klarte å stikke av med mange godbiter for det om, hun!


Underveis i skattejakten, innså Svimelaura at Fretex i Harstad alldeles ikke er utplukket og så alldeles ikke tom for skatter. Så turen ble en frydefull affære til slutt:-) Og på tross av Grådig Klara, kunne Svimelaura gå ut til den ventende Colt med bæreposer i begge hendene.

Las i Mollies sitt innlegg her om dagen at loppisinnlegg kanskje bare var for spesielt interesserte... Så, this is for ju, Mollie! Ja, og så litt Svimelaura også da:-)


-Svimelaura-

mandag 20. september 2010

Lykken i en søledam


Det er få ting jeg misunner ungene mine mer enn retten til å erobre gatas vannpytter.
" Hvor dypt er det egentlig? Blir jeg blaut nå?
Hvis jeg hopper skikkelig hardt, spruter det kanskje helt opp til fjeset!!!"


Ikke det jeg kunne jo selvfølgelig knertet både navn og rykte og blitt "sølepyttdamen",
hun som ikke klarer å la være å hoppe og sprute i hver eneste søledam etter  en regnskur,
men jeg er jo ikke rar heller! Tross alt, har da verdighet skjønner du vel!

Så derfor nøyer jeg meg bare med å speile meg i unga som står der og hopper i ulogisk, pur lykke.
Blir glad av å se på også:-)


Men, skulle det likevel hende at du ser en dame i de sene 20-årene stå og hoppe i en pytt
(eller dam hvis det skal bli noe skikkelig sprut av det)
mens hun ler så tårene triller....
så er det nok bare meg som ikke klarte å dy meg:-)

Ha en fin uke alle sammen!


-Svimelaura-